Ida Storm har strevd med psykisk lidelse, rus og selvskading i lang tid. De siste åtte årene har hun filmet seg selv som en måte å roe og samle seg på. Idas dagbok, som snart kan ses på kino og nett-TV, gir et intenst inntrykk av hvordan det er å leve med et urolig og plaget sinn. Gjennom korte, røffe filmklipp får vi små stemningsrapporter fra Idas hverdag. Vi kastes rett inn i det, uten bakgrunnshistorie eller en forklarende fortellerstemme. I stedet er det Ida, der og da, som snakker til kameraet om hva hun tenker og føler. I tillegg har regissør August B. Hanssen supplert med sekvenser av bilder og musikk som effektivt illustrerer de indre landskapene Ida befinner seg i. De er ofte mørke og voldsomme, men hjelper oss til å kjenne litt av hvordan det er å være henne.
Det er et liv preget av brå skift i stemning. Ida kan raskt gå fra å være høyt oppe til å ha det forferdelig. Små hendelser kan føre til intense skift hvor verden plutselig ser helt annerledes ut. Hun blir satt ut av en kommentar, eller av at yndlingskoppen hennes knuser. Og når de intense følelsene kommer, så er de vanskelige å dempe. Det fører til at Ida tyr til rus eller selvskading for å slippe unna kaoset. Vi fornemmer hvor uforutsigbart det må føles å plutselig miste fotfestet, bli lammet av frykt, håpløshet og ønsket om å kutte seg. Filmen får også godt frem hvor skremmende det er de gangene når grepet om virkeligheten glipper - når Ida hører skumle lyder i hodet, eller ser seg selv som Satan i speilet.
Ida er åpen om at hun har fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dette er en tilstand preget av sterke stemningssvingninger, vansker med regulering av følelser, usikker identitetsopplevelse, impulsivitet og ikke sjelden selvskading. Negative følelser dukker raskt opp, og kjennes som om de aldri skal gå over. Det er en vond og hemmende tilstand, særlig i de verste fasene. Men til tross for det dramatiske ved ordet “personlighetsforstyrrelse”, så er det ikke en livstidsdom. Forskning viser at med god behandling og oppfølging kan mange bli kvitt diagnosen. Gjennom filmen ser vi Ida jobbe med seg selv, og vi får håp om at det kan ordne seg og bli bedre. Samtidig er det ikke en fortelling om enkle løsninger. Som hun selv sier: “Jeg er ikke noen jævla solskinnshistorie”. Vi får også inntrykk av at hjelpeapparatet ikke alltid fungerer så godt som det kunne eller burde. På denne måte minnes vi om at mange med Idas problemer ikke får den behandlingen de hadde trengt, noe som i verste fall kan forverre og forlenge vanskene.
Filmen får frem dramatikken ved denne formen for psykisk lidelse, samtidig som den bringer oss i kontakt med andre sider av Ida. For dette er også en film om gode øyeblikk. Om hvordan det intense følelseslivet like gjerne kan komme til uttrykk som glede og takknemlighet. Vi møter Ida med venninner, og i naturen. Vi får ta del i øyeblikk hvor hun kjenner seg trygg, ekte og virkelig. Vi ser henne finne andre måter å takle ting på enn rus og selvskading. Hun går turer i mørke vinternetter, hun tar bilder og hun drar til havet (“Hva skulle vi gjort uten havet?”). Vi får også ta del i glimt av innsikt, hvor Ida gjenvinner et mer nyansert perspektiv på ting eller minner seg selv om at jo mer hun kjemper mot følelsene sine, jo sterkere blir de. Og hun deler sine egne forsiktige håp om et liv med kjæreste og familie.
På denne måten blir diagnostiske merkelapper mindre viktige. Vi blir kjent med et menneske som tross smerte og forvirring er noe langt mer enn diagnosen sin. Gjennom sin ærlige fremstilling av både lyset og mørket i et liv, og gjennom hvordan den lar oss kjenne disse ytterpunktene i eksistensen på kroppen, så bidrar Idas dagbok til innlevelse i og nyansering av hva det vil si å leve med psykisk lidelse. Den er også et flott eksempel på hvordan det er mulig å finne sin egen stemme og sitt eget kreative uttrykk i en livssituasjon som er full av utfordringer. Det er en modig og viktig film. Se den.
Idas dagbok er produsert av Indie Film. Den har ikke ordinær kinovisning, men vil bli satt opp ulike steder i tilknytning til verdensdagen for psykisk helse. Den vises på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) 24., 25., og 26. september og på NRK3 10 oktober kl. 21:55.
Filmen får frem dramatikken ved denne formen for psykisk lidelse, samtidig som den bringer oss i kontakt med andre sider av Ida. For dette er også en film om gode øyeblikk. Om hvordan det intense følelseslivet like gjerne kan komme til uttrykk som glede og takknemlighet. Vi møter Ida med venninner, og i naturen. Vi får ta del i øyeblikk hvor hun kjenner seg trygg, ekte og virkelig. Vi ser henne finne andre måter å takle ting på enn rus og selvskading. Hun går turer i mørke vinternetter, hun tar bilder og hun drar til havet (“Hva skulle vi gjort uten havet?”). Vi får også ta del i glimt av innsikt, hvor Ida gjenvinner et mer nyansert perspektiv på ting eller minner seg selv om at jo mer hun kjemper mot følelsene sine, jo sterkere blir de. Og hun deler sine egne forsiktige håp om et liv med kjæreste og familie.
På denne måten blir diagnostiske merkelapper mindre viktige. Vi blir kjent med et menneske som tross smerte og forvirring er noe langt mer enn diagnosen sin. Gjennom sin ærlige fremstilling av både lyset og mørket i et liv, og gjennom hvordan den lar oss kjenne disse ytterpunktene i eksistensen på kroppen, så bidrar Idas dagbok til innlevelse i og nyansering av hva det vil si å leve med psykisk lidelse. Den er også et flott eksempel på hvordan det er mulig å finne sin egen stemme og sitt eget kreative uttrykk i en livssituasjon som er full av utfordringer. Det er en modig og viktig film. Se den.
Idas dagbok er produsert av Indie Film. Den har ikke ordinær kinovisning, men vil bli satt opp ulike steder i tilknytning til verdensdagen for psykisk helse. Den vises på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) 24., 25., og 26. september og på NRK3 10 oktober kl. 21:55.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar