Anmeldelse av “Consumed” av David Cronenberg
Scribner, 2014
Scribner, 2014
Hvorfor lese romaner? Jeg tviler på at det finnes noe enkelt svar. Men når jeg ser i min egen bokhylle, så slår det meg at en grunn til å lese må være å få en påminnelse om at det er vanskelig å være menneske. Eventuelt også en påminnelse om at det er mye bekymringsfullt med tiden vi lever i.
Det dystopiske elementet er sterkt hos mange av mine yndlingsforfattere, enten de skildrer fremtiden eller nåtiden. Med årene er dragningen mot elendighetsbeskrivelser riktignok blitt dempet, men fortsatt setter jeg pris på velskrevne fremstillinger av oppløsningstrekk i verden. De utgjør et korrektiv til forflatningen av virkeligheten vi møter i reklame for apple-produkter, hollywood-underholdning eller nyliberal politisk diskurs. Dystopien kjennes sånn sett mer ekte.
I dag er det ofte slik at det digitalt hyperaktive nyhetsbildet virker mer som en cyberpunk-roman enn godt er. På den ene siden global oppvarming, politisk destabilisering, epidemier, ekstremisme, nettovervåkning og dronekrig. Og på den andre siden en virtuell verden av kjendiser og milliardærer og løfter om total teknologisk komfort for oss alle.
Samtidig er jeg ikke et grunnleggende pessimistisk menneske, og håper og tror at det å se ting slik de er - eller kanskje satt litt ekstra på spissen - kan hjelpe oss til å stake ut en kurs i livet og samfunnet som er mer human enn det de mørke strømningene i verden skulle tilsi.
Det dystopiske elementet er sterkt hos mange av mine yndlingsforfattere, enten de skildrer fremtiden eller nåtiden. Med årene er dragningen mot elendighetsbeskrivelser riktignok blitt dempet, men fortsatt setter jeg pris på velskrevne fremstillinger av oppløsningstrekk i verden. De utgjør et korrektiv til forflatningen av virkeligheten vi møter i reklame for apple-produkter, hollywood-underholdning eller nyliberal politisk diskurs. Dystopien kjennes sånn sett mer ekte.
I dag er det ofte slik at det digitalt hyperaktive nyhetsbildet virker mer som en cyberpunk-roman enn godt er. På den ene siden global oppvarming, politisk destabilisering, epidemier, ekstremisme, nettovervåkning og dronekrig. Og på den andre siden en virtuell verden av kjendiser og milliardærer og løfter om total teknologisk komfort for oss alle.
Samtidig er jeg ikke et grunnleggende pessimistisk menneske, og håper og tror at det å se ting slik de er - eller kanskje satt litt ekstra på spissen - kan hjelpe oss til å stake ut en kurs i livet og samfunnet som er mer human enn det de mørke strømningene i verden skulle tilsi.
I en alder av 71 har den canadiske filmregissøren David Cronenberg gitt ut sin første roman. Og den er definitivt ikke spesielt optimistisk. Nathan og Naomi er to unge teknofile journalisert som reiser omkring på kloden på jakt etter sensasjonelle saker. Når vi først møter dem er Naomi i Paris for å gjøre research på et kontoversielt fransk filosof-ektepar, Celestine og Aristide Arosteguy.
De er et slags postmoderne Sartre/Beauvoir-par, kjent for sine traktater om begjær og konsumsamfunn, med utsagn som at “den eneste autentiske litteratur i moderne tid er brukermanualen”. Nå er imidlertid herr Arosteguy mistenkt for å ha drept og spist sin kone, for så selv å forsvinne sporløst. Nathan er i Budapest for å dekke virksomheten til en uortodoks kirurg kjent for sine eksperimentelle metoder og liberale holdning til organhandel.
Naomi kommer på sporet av Aristide Arosteguy i Tokyo, mens Nathan etter å ha pådratt seg en antatt utdødd kjønnssykdom ender opp hos nok en uortodoks lege, denne gangen i Toronto. Der viser det seg legens datter, en ung traumatisert kvinne med urovekkende nattlige ritualer, er koblet til det franske ekteparet i en tiltakende konspiratorisk vev av hendelser og relasjoner. Stikkord er 3D-printing, bisarr kroppsdysmorfobi, radikale høreapparater, filmfestivalen i Cannes og agenter fra Nord-Korea.
De er et slags postmoderne Sartre/Beauvoir-par, kjent for sine traktater om begjær og konsumsamfunn, med utsagn som at “den eneste autentiske litteratur i moderne tid er brukermanualen”. Nå er imidlertid herr Arosteguy mistenkt for å ha drept og spist sin kone, for så selv å forsvinne sporløst. Nathan er i Budapest for å dekke virksomheten til en uortodoks kirurg kjent for sine eksperimentelle metoder og liberale holdning til organhandel.
Naomi kommer på sporet av Aristide Arosteguy i Tokyo, mens Nathan etter å ha pådratt seg en antatt utdødd kjønnssykdom ender opp hos nok en uortodoks lege, denne gangen i Toronto. Der viser det seg legens datter, en ung traumatisert kvinne med urovekkende nattlige ritualer, er koblet til det franske ekteparet i en tiltakende konspiratorisk vev av hendelser og relasjoner. Stikkord er 3D-printing, bisarr kroppsdysmorfobi, radikale høreapparater, filmfestivalen i Cannes og agenter fra Nord-Korea.
Som en forstår er dette en dyster vinkling på tiden vi lever i: Varefetisjisme, psykologisk fremmedgjøring, grenseoverskridende seksualitet, teknologi som blir stadig mer avhengighetsskapende og stadig mer intimt innvevd i menneskelivet, og en besettelse for digital dokumentasjon hvor det paradoksalt blir stadig vanskeligere å skille fiksjon fra virkelighet.
Her er vi i landskap vi kan kjenne igjen fra andre forfattere. Det amoralske og teknologisk medierte begjæret slik vi finner det hos J.G. Ballard. William Gibsons fornemmelse for fremtiden i nåtiden, i form av hyperakselrerte teknologiske og kulturelle endringer. Kanskje også Michel Houllebecqs svartsyn på den menneskelige tilstand og umuligheten av meningsbærende relasjoner? Men samtidig er det noe umiskjennelig Cronenbergsk over boken. For oss som har fulgt ham en stund innebærer faktisk “Consumed” en retur til tematikken han er mest kjent for.
Her er vi i landskap vi kan kjenne igjen fra andre forfattere. Det amoralske og teknologisk medierte begjæret slik vi finner det hos J.G. Ballard. William Gibsons fornemmelse for fremtiden i nåtiden, i form av hyperakselrerte teknologiske og kulturelle endringer. Kanskje også Michel Houllebecqs svartsyn på den menneskelige tilstand og umuligheten av meningsbærende relasjoner? Men samtidig er det noe umiskjennelig Cronenbergsk over boken. For oss som har fulgt ham en stund innebærer faktisk “Consumed” en retur til tematikken han er mest kjent for.
I de tidlige filmene “Shivers”, “Rabid” og “The Brood” utforsket han både kroppens og den sosiale ordens sårbarhet i møte med radikale bioteknologiske eksperimenter. I “Videodrome” handler det om TV-mediets transformerende effekt på mennesket, mens i “Existenz” er det videospillenes virtuelle virkelighet. Dette er grøssere for den darwinistiske tidsalder, helt uten overnaturlige innslag. Skrekken individuelt dreier seg om kontrolltap og det materielle legemets omdannelse eller sammenbrudd - hvilket på et mer kollektivt nivå er knyttet til måten teknologien tar bolig i hverdagsliv og kropper.
I den senere tid har Cronenberg fortsatt å lage sterke og interessante filmene, men de som savner “body horror”-tematikken vil finne mye å gruglede seg over i “Consumed”. Vi er imidlertid et stykke fra splatter-estetikken i disse tidlige filmene. Science fiction-elementet - i den grad det er til stede - er nedtonet.
Cronenberg utforsker fenomener som riktignok er bisarre, men ikke teknologisk eller biologisk usannsynlige. Han er mindre opptatt av kropper i voldelig oppløsning, og mer opptatt av hvordan teknologien virker subtilt invaderende på oss. Hvordan er det indre og intime livet vårt påvirket av teknologi, og hvordan bruker vi selv den teknologien til å leve ut fantasier og begjær? Og heller enn spektakulære parasitter, så er det her reelle biologiske fenomener som sykdom og aldring som virker på kroppene.
I den senere tid har Cronenberg fortsatt å lage sterke og interessante filmene, men de som savner “body horror”-tematikken vil finne mye å gruglede seg over i “Consumed”. Vi er imidlertid et stykke fra splatter-estetikken i disse tidlige filmene. Science fiction-elementet - i den grad det er til stede - er nedtonet.
Cronenberg utforsker fenomener som riktignok er bisarre, men ikke teknologisk eller biologisk usannsynlige. Han er mindre opptatt av kropper i voldelig oppløsning, og mer opptatt av hvordan teknologien virker subtilt invaderende på oss. Hvordan er det indre og intime livet vårt påvirket av teknologi, og hvordan bruker vi selv den teknologien til å leve ut fantasier og begjær? Og heller enn spektakulære parasitter, så er det her reelle biologiske fenomener som sykdom og aldring som virker på kroppene.
“Consumed” er en velskrevet roman - nesten overraskende til debutbok å være. Men vi må huske at forfatteren har brukt en lang cinematisk karriere på å gi karakterer, situasjoner og handlingsforløp liv og fremdrift. Og Cronenberg tar med seg en klarhet og presisjon fra filmkunsten sin inn i språket. I partier kan selvsagt det detaljerte blikket bli utfordrende, men jeg opplever ikke at de mer grafiske partiene primært er her for å sjokkere.
I en tid hvor underholdningsfilmen og ikke minst den skandinaviske krimlitteraturen tyr til stadig nye nivå av sadisme for å underholde oss, så er det tydelig at Cronenberg vil noe mer - han vil at vi skal tenke. Men til tross for de mer filosofiske eller sosialkritiske elementene, så er det også en sterk thrillernerve i boken.
Ikke alle vil ønske å utsette seg for denne til tider rystende fortellingen, men jeg synes den var vanskelig å legge fra seg. For de som fra før er tilhengere av Cronenberg er “Consumed” tilnærmet obligatorisk lesning. Og de som er nysgjerrige på denne kraftfulle filmskaperen har er et fint inngangsport til hans mørke men fascinerende univers i bokform.
I en tid hvor underholdningsfilmen og ikke minst den skandinaviske krimlitteraturen tyr til stadig nye nivå av sadisme for å underholde oss, så er det tydelig at Cronenberg vil noe mer - han vil at vi skal tenke. Men til tross for de mer filosofiske eller sosialkritiske elementene, så er det også en sterk thrillernerve i boken.
Ikke alle vil ønske å utsette seg for denne til tider rystende fortellingen, men jeg synes den var vanskelig å legge fra seg. For de som fra før er tilhengere av Cronenberg er “Consumed” tilnærmet obligatorisk lesning. Og de som er nysgjerrige på denne kraftfulle filmskaperen har er et fint inngangsport til hans mørke men fascinerende univers i bokform.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar