Blogglistenhits Tankevandring: Boktips for en urolig verden

mandag 11. desember 2017

Boktips for en urolig verden



Det er tid for oppsummering av året som har gått. Det har vært et turbulent år for verden. Jeg tenkte å dele noen bøker som jeg har lest med glede og utbytte i det siste. Alle belyser ulike sider av historien, menneskesinnet eller samtiden som gjør dem aktuelle og relevante for de uvisse tidene vi lever i. Jeg håper de kan falle i smak, som julegave til deg selv eller noen andre. God lesning!


Sapiens: En kort historie om menneskeheten
Yuval Noah Harari
Bazar, 2016



Dersom du ikke allerede har fått med deg dette fyrverkeriet av en bok fra den tilnærmet allvitende historikeren Yuval Harari, så er det på tide. En ekstremt ambisiøs og samtidig leservennlig gjennomgang av menneskehetens historie. Vi får en beskrivelse av de ulike revolusjonene som har bragt hos hit vi er i dag - først den kognitive, så jordbruksrevolusjonen og så den teknologiske. Gjennom det hele holder Harari fokus på vårt adelsmerke som art - evnen til å ta del i fortellinger og fiksjoner som hjelper oss å samordne oss når samfunn vokste ut over de naturlige flokkdannelser. Troen på konstruksjoner som religion, staten, penger og markedet gjør at vi kan spille sammen etter samme regelsett. Dette har sine fordeler, men også sine skyggesider. Ikke minst ved at det skapes fiendtlighet mot dem som følger andre regler. Harari av den oppfatning av vi var lykkeligere da vi levde som jegere og samlere enn vi siden har vært. Og mye av vår moderne ulykkelighet kan knyttes til at vi lever med kropper og sinn som var tilpasset helt andre forhold i små flokker tett på naturen. Fremtiden virker heller ikke så lys, men det kan du lese mer om i Hararis neste bok...


Homo Deus: En kort historie om i morgen
Yuval Noah Harari
Bazar, 2017




Harari fortsetter sin historie om menneskeheten, og går i denne boken løs på fremtiden. Også her er det et lite smigrende portrett av arten vår. Vi liker å tro at vi er årsaken til våre handlinger. Men Harari mener at den frie vilje er en fiksjon. I realiteten er det meste allerede bestemt på dypere i hjernene våre - av reaksjonsmønstre og atferd som er programmert inn gjennom evolusjonen. Nå kommer en ny trussel mot menneskenes herredømme. Den teknologiske revolusjonen som ble beskrevet i Hararis forrige bok går sin gang i stadig økende hastighet. Og ved hjelp av teknologien forsøker menneskene nå å oppgradere seg til gudelignende vesener. Vi søker å overvinne våre naturlige begrensninger, både når det gjelder biologisk sårbarhet og kognitive evner. Helse forsøkes optimalisert gjennom ny teknologi, som har som sitt langsiktige mål å gjøre oss udødelige. Og gjennom stadig smartere maskiner nærmer vi oss et punkt hvor de tar over flere og flere av oppgavene våre - og kanskje også begynner å tenke selv. Det er uhyggelige scenarier som Harari beskriver, men viktige og nødvendige å tenke over. For i verste fall er det i ferd med å vokse frem en verden som i ennå større grad er styrt av eliter - og i økende grad av intelligente maskiner og “big data”. Han ser for seg en fremtid hvor stadig flere mennesker blir overflødige fordi arbeidet de utfører er blitt overtatt av roboter og droner. Både hverdagslige og mer skjebnesvangre beslutninger vil bli overtatt av algoritmer. Og han ser for seg fremveksten av nye ideologier og kanskjer til og med religioner basert på tilbedelse av informasjonsstrømmene i universet. Science fiction? Kanskje. Men det er verdt å stoppe opp og tenke over disse uhyggelige mulighetene - ikke minst om vi ønsker oss en annen verden enn den som skildres her.


To Be a Machine: Adventures Among Cyborgs, Utopians, Hackers, and Futurists Solving the Modest Problem of DeathMark O´Connell
Doubleday, 2017




For de som er mer nysgjerrige på den fremtiden som beskrives i "Homo Deus", kan “To Be a Machine” være interessant lesning. Her tar den irske journalisten Mark O`Connell leseren med på en reise inn i den tekno-optimistiske subkulturen som kalles for tranhumanisme. Denne ideologien (eller nærmer det seg en religion?) har som utgangspunkt at det er vår plikt som mennesker å bruke teknologien for å bli bedre versjoner av oss selv. I boken møter vi mennesker som forsøker å overvinne aldringsprosessen, som jobber for å få kropp og teknologi til å smelte sammen, og som planlegger å fryse ned kropper og hjerner for at de skal kunne tines opp til evig liv og helse en gang i den løfterike fremtiden. Disse eksentriske personene er skildre med både humor og innlevelse, og på bakgrunn av informative historieleksjoner om vårt forhold til teknologi fra mytenes tidsalder frem til i dag.


Age of Anger: A History of the Present
Pankaj Mishra
Farrar, Strauss & Giroux, 2017





En stund så det så lyst ut. Kapitalisme, liberale verdier og menneskerettigheter lå an til å seire på alle fronter. Folk skulle løftes ut av fattigdommen av markeds usynlige hånd, og bli frie humanistiske mennesker. I stedet er det globale systemet inne i det som virker som en akselrerende kriseperiode. Økonomien stagnerer, og store grupper som før var tilfredse forbrukere er nå i ferd med å miste sikkerhetsnettet sitt. Misnøyen gir energi til populistiske eller nyfascistiske bevegelser. Syndebukk-politikk har gode kår. Alle er vi mer enn noen sinne vevd inn i et labilt geopolitisk nettverk hvor fjerne hendelser har lynraske ringvirkninger i hele systemet. I tillegg lever vi alle på randen av en økologisk katastrofe. Det kan av og til være nyttig å se til historien for forstå vår egen tid. I “The Age of Anger” gjør den indisk-amerikanske forfatteren Pankaj Mishra nettopp det. Han vil belyse vår tid ved å se tilbake til 1800- og 1900-tallet, til den globale kapitalismens første store krise. Gjennom den omorganisering av samfunnet som fulgte den industrielle revolusjon, fikk store befolkningsgrupper tradisjoner og røtter røsket opp. Det vokste frem en løfterik verden når det gjaldt mulighet for velferd og velstand og frihet. Problemet var bare at tilgangen til disse godene var svært ujevn. Det moderne ble et eliteprosjekt som skapte motvilje og aggressive motreaksjoner. De som ikke fikk ta del i fremskrittet, ble lett liggende under for en giftig kombinasjon av misunnelse og maktesløshet - som igjen næret fantasier om hevn over de bedre stilte eller samfunnsstrukturen som elitene nøt godt av. Mishra går bredt til verks. Han skildrer det filosofiske idègrunnlaget både for det optimistiske opplysningsprosjektet og for kritikken av det, representert av henholdsvis Voltaire og Rosseau. Han går også til litteraturen, for å vise hvordan forfattere som for eksempel Dostojevski fanget opp den destruktive psykologien hos dem som havnet på utsiden av det privilegerte samfunn. Og han viser til en rekke historiske eksempler på hvordan sinte unge menn formulerer sine motprosjekter mot den liberale samfunnsorden - enten det er italienske fascister, hindu-nasjonalister eller iranske sjia-revolusjonære. Som man skjønner er dette brennaktuelle saker, i en tid hvor stadig flere kjenner på utenforskapet og fremskrittets brutte løfter - og hvor nasjonalistiske demagoger vinner velgere på å love trygghet og orden i en radikalt utrygg verden.


Om tyranni: 20 ting vi kan lære av det 20.århundre
Timothy Snyder
Press, 2017



Apropos nasjonalisme: Denne lille boken har også som utgangspunkt at historien kan advare oss. På samme måte som Mishra “Age of Anger” ser den amerikanske holocaust-historikeren Timothy Snyder at vi lever i en tid hvor det er misforhold mellom folkets forventninger og de økonomiske og politiske realitetene. Feilslått globalisering fører til frustrasjon, som søker utløp i konspirasjonsteorier og rop på enkle løsninger. I verste fall kan dette føre til en glidning inn i mer autoritære samfunnsformer. Snyders hensikt med denne boken er å gi noen konkrete råd til borgere for å hjelpe dem til å forsvare demokratiet. Her får vi oppfordringer til å ikke adlyde på forhånd, fordi de fleste autoritære regimer har møtt forbausende lite motstand i tidlige faser. Det gjelder å ikke være for lydig. Vi bør heller ikke ha naiv tiltro til at institusjoner forsvarer seg selv. Makthavere kan endre eller ødelegge institusjoner, selv om de har kommet til makten gjennom tilsynelatende demokratiske prosesser. Dette er noen eksempler hentet fra Snyders rike historiske kunnskap om det 20. Århundres totalitære regimer. Jeg skulle ønske at de ikke var så relevante for både 2017 og 2018.


Grand Hotel Abyss: The Lives of the Frankfurt School
Stuart Jeffries
Verso, 2017




En annen bok tar for seg samme problematikk som “Age of Anger” og “Om tyranni”, men fra en litt annen vinkel. Problemet er det samme: Hvorfor har ikke den moderne verden inkludert flere i prosjektet for frihet, likhet og gode liv? Dette var et levende spørsmål også på begynnelsen av 1900-tallet, og denne boken er historien om en av tankeretningen som vokste frem i forsøket på å finne svar - den såkalte “Frankfurterskolen” eller “kritisk teori”. Denne tankeretningen oppstod med forsøket på å besvare hvorfor forsøkene på sosialistisk revolusjon i Tyskland hadde slått feil. Den utviklet seg på 30-tallet som en kombinasjon av ny-marxistisk samfunnsanalyse og freudiansk psykologi. I økende grad ble tenkerne i denne tradisjonen opptatt av hvordan det kan sies å være en sykdom i selve det kapitalistiske systemet som virker passiviserende og forfører folk enten inn i konsumsamfunnet eller ulike former for totalitære systemer. I denne boken blir vi nærmere kjent med tenkere som Adorno, Marcuse, Fromm og Habermas. Deres til tider innfløkte ideer oppsummeres presist og klart. Det er en fortelling om den intellektuelles forsøk på å finne en posisjon i en tiltakende komplisert virkelighet. For Adornos del blir dette en historie om tilbaketrekning, pessimisme og resignasjon - hvor vestlig konsumkapitalisme har infisert nesten alle arenaer, og hvor den eneste muligheten for motstand til slutt var estetisk. Den eneste sanne frihet fantes i litteratur og musikk som aktivt gikk inn for å være vanskelig og bryte med konvensjonelle uttrykksformer. Mot ham står Habermas, som også ser alvoret i situasjonen men hele tiden har forsøkt å holde oppe muligheten for rasjonell kritikk av systemet og muligheten for konstruktiv politisk handling. Om noe kan vi si at problemstillingene som ble satt under debatt er mer aktuelle enn noensinne. Der Adorno og Horkheimer beskrev en kulturindustri preget av radio og aviser, lever vi nå i en speedet høyteknologisk medievirkelighet hvor spørsmål om sannhet og virkelighet er mer diffuse enn noen sinne. Og at borgernes passivitet igjen kan åpne for fascisme - se det er også ubehagelig aktuelt.


Soul Machine: The Invention of the Modern Mind
George Makari
Norton, 2015




I dag er det for de fleste innlysende at menneskesinnet er et naturlig fenomen, som kan forstås og forklares med en vitenskapelig tilnærming. Slik har det ikke alltid vært. “Soul Machine” er en idèhistorisk thriller om hvordan sinnet gradvis ble frigjort fra religionens og sjelens grep, og overtatt av vitenskapen. Dette var ikke en ufarlig prosess for de involverte. Vi kan i dag trekke på smilebåndet av for eksempel Descartes sine forsøk på å skille sjelen ut, slik at naturen og kroppen kunne åpnes for vitenskapelig utforskning. Men når vi leser hvilken apparat av sensur og undertrykkelse de tidlige moderne tenkerne måtte vokte seg for, er det snarere respekt en sitter igjen med. I England var de nok heldigere - her hadde de økt grad av intellektuell romslighet som gjorde at tenkere som Hobbes, Locke og Hume kunne arbeide frem modeller for menneskesinnet som vi i dag kan kjenne igjen i dagens psykologi, filosofi og dagligtale. I løpet av denne historien tegner det seg også opp konfliktlinjer som fortsatt lever i beste velgående. Skal sinnet best forstås som mer eller mindre blank tavle formet av miljøet, eller som bestemt av medfødte biologiske egenskaper? Hvilke metaforer er best egnet til å skildre sinnet - de mekaniske eller organiske? Og hva skal vi legge mest vekt på i vår forståelse av mennesker - fornuften eller følelsene? Underveis får vi bli med på viktige hendelser i den førvitenskapelige psykologiens historie. Vi følger de første spede forsøk på psykologisk behandling og miljøterapi i omsorgen for de gale. Vi får også levende skildringer av striden mellom ulike tilnærminger til psyken i behandlingen av den sinnslidende kong George den tredje. Makari er også god på å knytte sine tema til de bredere historiske strømninger, og viser hvordan frigjøringen av sinnet også var et politisk prosjekt. Forestillingen om et psykologisk indre fristilt fra religionen, ble et viktig ledd i kampen for frihet, demokrati og menneskerettigheter. På denne måten ble vitenskapen om sinnet en premissleverandør for moderniteten politiske og kulturelle frihetsprosjekt. Samtidig fokuserte den også på skyggesiden av både sinn og samfunn, forstått som menneskets sårbarhet for feilslutninger, mani og vrangforestillinger. Det ligger et enormt arbeid bak denne boken. Samtidig gjør Makari komplekse tråder lette å følge, og gjør fortellingene fargerik ved å gi oss innblikk i de ulike aktørenes liv.


Chasing the Scream: The First and Last Days of the War on Drugs
Johann Hari
Bloomsbury, 2016


Har du tenkt på om måten vi behandler rusproblemer på er den rette? Finnes det noe alternativ til den brutale krigen mot narkotika? Eller har du lurt på hvordan denne krigen egentlig startet? Da er Johann Haris bok noe for deg. Har du ikke tenkt noe over disse spørsmålene? Da er også Johann Haris bok noe for deg. “Chasing the Scream” forteller historien om hvordan vi gikk fra en situasjon hvor substanser som opium, heroin, kokain og cannabis var fritt tilgjengelige over hele verden. Men rundt 1914 skjedde det et skifte, hvor det ble satt i gang et korstog mot disse stoffene og brukerne av dem, med mål om å utslette alt illegalt rusbruk. Det er ingen pen historie. Den har en svært usympatisk hovedperson, den ærekjære FIB-mannen Harry Anslinger. Det meste tyder på at dette var et moralsk korstog, satt i verk for å få bukt med elementer av samfunnet som en oppfattet som en trussel mot tradisjon og orden. Dette korstoget har utallige ofre, og det pågår fortsatt. Hari sporer det frem til vår tid, og skadevirkninger det har. Han er ingen dop-entusiast, men en empatisk fortellerstemme som forsøker for egen del å tenke gjennom mindre undertrykkende og fordømmende måter å forholde seg til problemet på. På sin reise møter han mange som har forsøkt å arbeide på andre måter med rusproblematikk - i Canada, USA, Sveits og Portugal. Gjennom disse vokser det frem et alternativt bilde av feltet - hvordan avhengighet først og fremst blir et problem fordi mennesker mangler mening og tilknytning. Dermed finner du balanserte argumenter for liberalisering og avkriminalisering, og for behandling i stedet for straff. En trenger ikke være enig med disse standpunktene. Men Hari peker på et dysfunksjonelt system som pr i dag tjener kriminelle nettverk mer enn noen andre - og har svært tvilsom nytteverdi både for rusmisbrukere og samfunnet som helhet.


Why Buddhism is True: The Science and Philosophy of Meditation and Enlightenment
Robert Wright
Simon & Schuster, 2017




I den senere tid har det vært økende interesse for moderne versjoner av østlig meditasjon i vestens psykologi. På ulike måter har en utforsket om disse tradisjonelle formene for livskunst kan være til hjelp for mennesker i vår tid, enten det gjelder å mestre stress og fysiske eller psykiske helseplager - eller det gjelder å utvikle seg personlig i retning av å være et godt menneske med et godt liv. I “Why Buddhism is True” tar den amerikanske journalisten for seg teorigrunnlaget i det vi kan kalle klassisk buddhistisk psykologi - og ser hvordan det samsvarer med det vi vet om menneskesinnet fra moderne psykologisk forskning. Ikke uventet finner han en stor grad av samsvar. Kort sagt handler det om at sinnet vårt gjennom evolusjonsprosessen har utviklet en rekke tilbøyeligheter som skaper trøbbel i hverdagen. Hurtig, automatisert evaluering og handling ut fra lyst og ulyst gir næring til psykologiske fenomener som impulsivitet, avhengighet, angst og en rekke feiloppfatninger av oss selv og andre. I buddhistisk psykologi finner vi verktøy for å observere denne dynamikken, og å jobbe med å håndtere slike automatiske prosesser. Det innebærer en sunn skepsis til eget indre liv. Ikke gjennom distansert betraktning, men gjennom økt kontakt med tanker og følelser, en mer aksepterende holdning til dem, og større frihet når det gjelder hvilke man skal handle på og ikke. Wrights bok er et spennende eksempel på et pågående og svært frutkbart møte mellom gamle visdomstradisjoner og samtidens fag og forskning. Her sammenfaller klassisk livskunst, vestlig psykoterapi, evolusjonsteori, sinnsfilosofi, og nyere forskning på nevrale prosesser og bevissthet. Det åpner for en forståelse av hvorfor vi så lett blir fanget i gamle mønstre og ulike virkelighetsbobler og kan gi praktiske retningslinjer for å jobbe oss ut av dem. Som mange andre av bøkene jeg her anbefaler det således en direkte relevans til livene våre her og nå. 


Waking Up: A Guide to Spirituality Without Religion
Sam Harris
Simon & Schuster, 2015


Sam Harris befinner seg i samme tradisjon som Robert Wright. Han ser årtusengamle østlige visdomstradisjoner som en ressurs vi kan ta i bruk for å mestre livsutfordringer her og nå. Harris er en prominent religionskritiker, og hans bok stiller spørsmål om hvordan vi kan leve et moralsk liv uten å tro på Gud eller det hinsidige. Og er det mulig å være åndelig uten å være religiøs? Han ønsker å redde det han anser som de gode sidene ved religion - vekten på nestekjærlighet, medfølelse, fellesskap og altruisme – samtidig som han tar avstand fra religionenes mytiske og dogmatiske virkelighetsoppfatninger og leveregler. Han ønsker å finne en middelvei mellom ateismens banalisering av det åndelige, og New Age-bevegelsens tåkeprat. Det sentrale punktet for Harris (som hos Wright) er at selvet vårt er roten til mye av det som er vondt. Måten vi intuitivt oppfatter oss selv på er basert på en misforståelse. Vi har for lett for å tro på våre egne tanker og følelser, og ser verden gjennom et snevert og egoistisk filter. Det åndelige arbeidet - som sammenfaller med meditasjonspraksisen - består i å bli klar over våre egne illusjoner, og å våkne opp til en mer involvert og medfølende måte å være i verden på. I denne boken gis det presise og klare beskrivelser av både meditasjon, og av det de ulike kontemplative tradisjonene beskriver som “Opplysning”. Boken kan anbefales både til de som allerede er inne på feltet - men like gjerne som en nøktern innføring for de som er nysgjerrige.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar